M. Night Shyamalan
Shyamalan er et filmgeni.. som, for meg, er det største
som har skjedd siden Quentin
Tarantino dukket opp.. hvilket indikerer at han overstiger Guy
Ritchie.. hvilket er en stor prestasjon.. Gjennom Sixth
Sence, Unbreakable og Signs
har Shyamalan gitt oss noe som ikke må undervurderes.
Shyamalan står selv for script, regi og spiller
selv i filmene.. Historiene i
filmene er alle meget gode.. de kommer ikke av ingenting.. langt i fra..
Unbreakable har klare referanser til ulike tegneserier.. og følgelig
teorier bak slike serier.. Shyamalans bidrag er å trekke linjene mellom
fantasi og virkelighet på en sånn måte at storyen blir troverdig nok
til at seerne lever seg inn i filmen.. og aksepterer handlingen. Sixth
Sence spiller på teorien bak filmen Ghost..
men med en helt annen setting og et helt annet perspektiv.. og Signs
spekulerer i kornåkermysteriene som har plaget menneskeheten siden
1970-tallet..
Skuespillervalgene
er meget inspirerte.. Umiddelbart er det lett å trekke frem Bruce
Willis.. som definitivt har fått en ny dimensjon gjennom sine
roller i Sixth Sence og Unbreakable.. Disse rollene har løftet han
mange hakk oppover.. og det er svært vanskelig å se bort fra han.. når
en skal snakke om kvalitetsskuespillere.. Valget av Gibson
til siste film må ha vært av ønske om å prøve noe annet.. men for
Gibson er nok avstanden fra hva han tidligere har prestert og til
utfordringene her mindre..
Men kanskje viktigere enn Shyamalans valg av
hovedskuespillere er hans meget bevisste bruk
av barn i filmene.. Det er fantastisk hva han evner å få ut av Haley
Joel Osement, Spencer
Treat Clark, Rory
Culkin og Abigail
Breslin.. Shyamalan har skrevet storyen bak barnefilmen Stuart
Little.. og det er mulig han bare er meget dyktig med barn.. Følgelig
er det ikke bare barnas innsats som ”gjør” filmene.. Det er også
det psykologiske aspektet.. For barn er avstanden mellom tro og
virkelighet mindre enn for oss voksne.. og de er derfor med og bygger
den broen som Shyamalan ønsker å skape.. for å få seerne til å
tro..
Shyamalans egne
roller i sine filmer.. er en gøyal gest.. Der han i Sixth Sence
spiller en kunde i Bruce Willis’ kones diamantbutikk.. og gjennomfører
en humørfylt rolle som mange kan kjenne seg igjen i.. I Unbreakable er
han nærmere plottet.. når Willis peker han ut etter en kort berøring..
og gir Samuel L
Jackson en indikasjon på sine krefter.. I Signs har han fått
betydelig mer selvtillit.. og plasserer seg selv i en relativt viktig
rolle.. som veterinæren som tok livet av Gibsons kone.. og nyter
seernes oppmerksomhet.. da hele filmen stopper opp et øyeblikk.. under
mantraet ”is that him?”..