Alfabetisk
oversikt:
Personligheter
Jim Carrey tok humorverden med storm da han i 1994 voldtok markedet med 3 gode komedier.. Ace Ventura, The Mask og Dumb Dumber.. alt på en gang.. Forut for dette hadde han hatt mindre roller av praktisk talt uvesentlig betydning.. før han plutselig får 3 hovedroller som totalt omdefinerte folks behov for humor..
Av disse mindre roller fra 1983 - 1993 er det bare hans rolle i Dirty Harry-filmen, The Dead Pool som jeg har førstehånds kjennskap til.. og hans korte rolle der er relativt lik de han ble kjent for i 1994..
Disse 3 filmene er i seg selv svært forskjellige komedier.. men baserer seg alle på Carreys fabelaktige mimikk..
Som Pet Detective etableres et strålende konsept for oppfølgere.. og det er synd at oppfølgeren, Nature Calls er så inn i hampen dårlig.. scene for scene, replikk for replikk dårlig kopi.. heller enn videreutvikling og variasjon..
The Mask er vel etter min mening den beste av disse komediene.. En god ide.. strålende gjennomført.. fabelaktig morsom..
I Dumb Dumber teamer han opp med Farrelly-brødrene i deres regidebut.. som virkelig fikk fart i deres karrierer.. Filmens historie er mer down to earth.. intet konsept bare en morsom sak.. som i større grad en de to øvrige da blir ordinær..
Carreys problem ble at han med disse filmene allerede hadde vist tilsynelatende hele sitt potensial.. selv om markedet skrek etter mer og mange ville gi dem det.. hadde han selv ikke særlig mye mer å gi.. og Hollywoods essens.. kvantitet fremfor kvalitet.. så ut til å redusere han til en vanlig hyllevare.. Før nedturen rekker han en underholdende rolle i Batman Forever..
Ace Ventura-oppfølgeren, When Nature Calls er vel lavmålet.. sammen med Cabel Guy.. innholdsløst vissvass.. som er knapt til å løse på smilebåndet av, når en tross alt har sett de foregående filmer.. Liar Liar føyer seg i rekken, selv om den er hakket bedre enn de to øvrige.. og markedet sa vel der stopp.. det var ikke morsomt lengre.. og jeg hadde definitivt gitt opp hele skuespilleren.. hvilket gjorde hans gjenoppstandelse både overraskende og interessant..
The Truman Show.. gav Carrey en mulighet til å vise potensial utover banalt mimikkeri.. og han grep sjansen med begge hender.. en flott prestasjon i en betydningsfull og spennende film.. Deretter portretterer han den store komikeren; Andy Kaufman i filmen Man on the Moon og får virkelig vist at han er en skuespiller i alle fall av et visst format.. Hans innsats i disse to, mer intelligente komedier, gir han en gjenoppstandelse som jeg så langt ikke har sett han følge opp..
Med Me, Myself & Irene følger han opp samarbeidet med brødrene Farrelly, og tar et steg tilbake mot utgangspunktet.. en gøyal sak.. som bringer tilbake minner fra 1994.. uten at den tar karrieren hans videre..
LS - 09.03.03
